Norge på tvers - Dag 4

Tirsdag 21/6/16

  

Været har snudd, vi våkner til skodde og 4 grader. Man blir litt nostalgisk og lengter tilbake til sol og sommer. Jeg får dèjà vu når føttene stappes ned i de våte sokkene og skoene, heldigvis har ull den egenskapen at det varmer selv om det er vått. Utfordringen er at våte sokker skaper ekstra friksjon, noe som øker sjansen for grangsår. Teltene pakkes ned i rekordfart for å komme i aktivitet, og jeg velger å droppe frokosten. Det er rart med det, alt blir tyngre og kjipere når det er regnvær og skodde, mye bedre å gå i shorts og slikke sol. På vei ned fra fjellet møter vi folk for første gang på turen, vi slår av en liten prat med en dame som forteller at de har gått fra Sverige. Et stykke lenger bak kommer mannen, han ser sliten ut og går rett forbi uten og hverken løfte blikket eller hilse. Forståelig nok, motbakken de går i virker blytung. Vel nede fra fjellet tar vi en rask pause i regnet, det å sløyfe frokosten var en dum ide. Humøret synker i takt med blodsukkeret, så det er på tide å få i seg noe mat. Det blir en energibar selv om jeg aldri har hatt sansen for det, men etter bare en bit er jeg klar på at dette skal jeg ha med på hver tur fremover. Det smakte fantastisk, og fikk energien til himmels.




Noen kilometer før Schulzhytta får vi den største elvekrysningen til nå, snøsmelting og nedbør gjør at det er en del vann i elven og en del strøm. Heldigvis er den ganske rolig rett ved stien, og det er mange steiner å balansere på. Nå gjelder det bare å komme seg hel og tørr over. En etter en spretter over, men enkelte steiner er såpeglatte. Dessverre for en blir elvekrysningen en våt opplevelse, men like fullt en opplevelse. Takket være regntøy er ikke alt gjennomvått, og det ble ingen skader. Det er heldigvis ikke lenge igjen til hytten, og der blir det fyr i peisen, tørking av klær og middag. Gleden er stor når det er lagt ut masse planker på resten av veien til hytta, skjønt å slippe og vasse i myr en stund. 

For andre gang i dag treffer vi folk, det sitter to svette sjeler inne på hytta når vi kommer fram. Vi får så vidt hilst før de fyker ut dørene, de er på joggetur. Vi tar det rolig og fyrer opp i peisen, en svær vedovn som varmer noe helt vanvittig. På bordet ligger masse blader, så det blir Real Turmat og Donald til middag i dag. I en lenestol sovner jeg i varmen og går glipp av kaffien, om du har lest de tidligere innleggene vet du det er typisk meg å lure meg til en cowboystrekk.    

Når jeg omsider våkner skal vi til å vandre videre, planen er å gå noen timer til før vi finner leirplass.
Oppe i skogen møter vi jaggu folk igjen, her har vi fått gå alene i fire dager før det er som å valse seg inn på e6 i rushtia. Denne gangen er det en dame som kjenner området ganske godt, og hun kommer med gledelige nyheter. Vi er på vei inn i den etappen som er finest å gå, det ville vi merke når vi kom opp på fjellet som vi skulle til å bestige. Siden været har lettet, blir planen å slå leir når vi kommer på toppen og finner en tørr plass. Utsikten og reinsdyr som møtte oss oppe på fjellet satte et nydelig punktum på denne dagen.  

Norge på tvers - Dag 3

Mandag 20/6/16

Solen smilte inn ruten og tørket søvnen bort fra trøtte ansikt. Sommeren er kommet til oss, og shortsen letes frem. Etter frokost og kaffi legger vi i vei, godt å ha tørt turutstyr igjen. Dessverre for meg går det ikke mange meterene i myra før sokker og sko er gjennomvåte igjen, terrenget her er ekstremt vått. Turen fremover går i slakk stigning, og i denne varmen blir det hyppige stopp i de fleste vannhull på veien.





Etter noen timers vandring kommer for alvor stigningen, under blå himmel nytes utsikten til det fulle, og for et nydelig landskap jeg vandrer i! Håpet om tørt underlag oppe på fjellet blir raskt knust, det går i myr, myr og atter myr hele veien. Jeg begynner å miste troen på en dag med tørre sko når det er så myrete selv godt oppe i høyden, det er bekymringsverdig med tanke på gnagsår og at dette bare er starten på turen.





Fokuset skifter imidlertid brått når hundene får øye på to reinsdyr som går og vaser, et nydelig syn i solsteiken. Det er fantastisk alt man får se og høre når man er ute i dyrenes rike, jeg er dypt fascinert. Videre oppe på fjellet møter vi noen få rester av vinteren som nekter å gi tapt for sommeren, huskyene åpner gapet og skraper med seg det de kan av snøen for å kjøle seg ned. Lunsjpausen tar vi nesten på toppen av fjellet, skjorten kastes så solen får slikke bleke kropper. Lyden av fuglekvitter og sildrende bekker sender meg og hundene til drømmeland en liten stund, før vi må opp å gå igjen.




Neste stopp er Prestøyhytta, den finner vi midt i fjellsiden på vei ned fra fjellet. Skal si det var godt å få av seg sekken og legge seg ned på en solfyllt platting, solsteiken nytes til det fulle. Det er nesten 30 grader i solen, og en av oss er blitt såpass solbrent at han glatt kunne fått seg sommerjobb som rød mann i et lyskryss. Før vi vandrer videre kjøper noen med seg matprovianter fra hytten, ett topp tilbud så man slipper å bære med seg all mat fra start. Etter å ha stampet i myr en del timer til, kommer vi frem til et fiskevann vi har planlagt å slå leir ved. Teltene settes opp i i tur og orden før vi setter oss til rette for å nyte solnedgangen og utsikten. Kaffi, Realturmat og snacks står på menyen.
Som mange vet skifter været i fjellet fort, og det er ikke lange stunden vi får ute før de første regndråpene treffer pannen. Det blir teltliv resten av kvelden for de fleste, bare de med tørre sko prøver fiskelykken, vi andre sovner raskt. Desverre blir det ingen fisk, den ene som biter på kroken slipper like raskt taket.