Norge på tvers - Dag 6

Torsdag 23/6/16

I dag smilte jeg og solen om kapp når jeg våknet, det er nesten 20 grader og skyfritt. Ubeskrivelig deilig å legge seg ned i lyngen og nyte en god kopp kaffe. Det finnes ikke noe bedre enn å våkne i et telt på en fin sommerdag, og det eneste du hører er fugler og sildrende vann. Synd å tenke på at turen snart nærmer seg en slutt, skulle ønske jeg kunne ha det slik for alltid.

Det skal for all del ikke stikkes under en stol at de siste etappene vil bli krevende, de er ganske lange og det er sårt å gå med gnagsår. Det merker nok hundene også, selv om de ikke har klaget en eneste gang. I håp om å begrense sårene de har fått, flytter jeg noe av innholdet i kløvene over til min sekk.

Vi skal ikke gå mange timene før vi merker at landskapet endrer seg, her er det for det meste åpne vidder og lite motbakker. Naturen er også mer berørt av mennesker enn tidligere, vi går stort sett på planker og over elvene er det bygget broer. Det er herlig å være nesten helt tørr på beina!

Siden vi for det meste går på planker, tørr sti og det er broer over elvene, legger vi raskt bak oss kilometer på kilometer. Etter tre timer på viddene kommer vi inn på en grusvei, den går helt fram til Storerikvollen som i sesongen er en betjent turisthytte. Må si det er kjedelig å gå på en grusvei etter snart seks dager i vill og vakker natur.

På veien får vi vite at det har vært innbrudd på denne hytten tidligere i uken, noen har tatt seg inn og stjålet penger og proviant. Utrolig synd at noen skal ødelegge slike fine tilbud som turisthyttene er, og imponerende av turistforeningen som allerede er på plass for å rydde opp og fylle på med proviant.
Det første som møter oss inne på tunet er to store lavvoer, en gjeng som koser seg på leirskole. Vi finner oss en benk ute på gresset, vi skal spise middag her før vi tråkker oss videre. Sekken, skjorten, skoene og sokkene taes av og jeg legger meg i gresset for å nyte solsteiken.
Ja det stemmer, det ble nok en cowboystrekk på meg. Jeg og hundene begynner å bli god på dette.




Når jeg våkner for andre gang i dag er det på tide med mat, for å spare det lille som er igjen av Real turmat kjøper jeg mat fra proviantlageret på hytten. Valget sto mellom joikaboller, lapskaus og sodd, så da fikk det bli lapskaus i dag.
Plutselig tikker det inn en tekstmelding på telefonen, den er fra Telenor som ønsker meg velkommen til Sverige. Det går igjen opp for meg at turen nærmer seg slutten. Trist for at det snart er over, men samtidig stolt over å snart ha gått Norge på tvers.

Mens maten og utsikten nytes kommer det noen mørke skyer på himmelen, de inneholder garantert regn. Når alle er gode og mette pakker vi for å gå videre, men i samme øyeblikk som sekken blir slengt på ryggen åpner himmelen seg. Det er ikke beskjedne mengder vann som kommer, og siden vi fremdeles er ved hytta går vi under tak. Etter å ha stått der i noen minutter og stirret ut i luften trosser vi atter regnet, været får man ikke gjort noe med og vi kan ikke stå her å henge.
Det varer heldigvis ikke lenge før solen titter frem igjen, det ser nå ut til at den siste kvelden i telt skal bli fin.    

 

Når vi finner oss en teltplass på kvelden er beina helt ferdige, fra Storerikvollen var det lett terreng å gå i, men langt. Dagens etappe ble på rundt 24 kilometer, og nå skal den siste kvelden ute nytes. Når hundene får av seg kløvene legge de seg godt til rette i lyngen, store deler av kvelden er de umulig å få øye på.
Myggsprayen og myggjageren ordnet det slik at vi fikk sitte ute helt til solen gikk ned, slik utsikt skal nytes lenge. Tenk å få en slik avsluttning på turen.