Norge på tvers - Dag 7

Fredag 24/6/16



Da er vi kommet til den siste dagen av Norge på tvers, kun etappen frem til bilene gjenstår.
Selv om været var grått i starten på turen, har det for det meste vært sol, også i dag.
Vi tar oss ekstra god tid til å nyte kaffien og utsikten, jeg kommer til å savne disse morgenene.
Teltene pakkes ned for siste gang denne turen, nå er det starten på slutten. Det er artig å tenke på at jeg har gått med våte sko hele veien, først nå kan jeg sette føttene i tørre sko.



Terrenget fortsetter på samme måte som i går med store vidder og tørr fin sti, eneste forskjellen er mange og store elvekryssninger uten bro.

"Den som ler sist ler best" tenker jeg, når skoene nok en gang er gjennomvåte.

Mens jeg går her ute på vidda, tenker jeg tilbake på turen og alt man har fått sett og opplevd. Det merkes ikke på sekken, men med meg i bagasjen har jeg masse erfaringer som er gjort på denne ekspedisjonen. Den største er nok at Nord-Trøndelag er en ekstremt fuktig plass.
Nok om det, for min del er ikke det verdens undergang, jeg er da vanntett.

Før turen startet kjøpte jeg litt utstyr jeg ønsket å teste, blandt annet sekk og powerpack.
Sekken jeg valgte er en Fjällräven Kajka 85L, som kostet 3600,-. Sekken veier 3,5 kg og har treramme i ryggen. Det er fornuftige løsninger både på innsiden og utsiden, med tanke på plass og festemuligheter. Topplokket er avtagbart og har to utvendige og en innvendig lomme, på sidene av sekken er det store lommer med god plass. Sekken kan åpnes i front da den har to vertikale glidelåser, horisontal glidelås for å åpne rommet i bunnen. Ryggen er veldig enkel å justere, det virker som om sekken skal passe de fleste størrelser. Den sitter utrolig godt på ryggen min hvertfall, og hoftebeltet er lett å stramme og man slipper å etterjustere ofte. Dette er den beste sekken jeg har hatt til nå, og den skal få bli med på mange turer fremover.


Verre er det med powerpacken fra Biltema. Den varte to oppladinger, så var det slutt.
Jeg ladet den før turen begynte gjennom usb`en, siden turen varte en uke hadde jeg god tro på at solcellepanelet skulle gi noe å ladde på. Selv om laderen har hengt en uke på sekken er det dødt. Jeg har ingen anelse om den er ødelagt, eller om det bare tar lang tid å lade den på solcelle.
Jeg forstår at å lade på sollys kan ta noe tid, men om disse laderene trenger over en uke i solen for å gi fra seg litt strøm, er det bedre å kjøpe en mer effektiv lader som er tom når den er tom. Å gå i en uke og håpe på litt lading er lenge, denne laderen leveres tilbake så fort jeg kommer hjem.

Mens du har lest om sekk og powerpack har vi beveget oss i terrenget, timene flyr i vakker og idyllisk natur. Vi er kommet inn i et område med reindrift, i flere timer hører, føler og ser vi helikopter som følger reinsdyrene nøye. Vi vandrer lenge langs reinsdyrenes inngjerdinger, hundene er helt ville på denne strekningen, selv om jeg kun ser to reinsdyr langt, langt i det fjerne.

Det er litt godt å vite at vi snart er fremme, beinene er blytunge og hundene har store kjøttsår.
Etter timer ute på viddene så dukker det plutselig opp et lite fjell, på dette tidspunktet virker det mye høyrere enn det egentlig er. Lite visste jeg om at Nedalshytta lå på baksiden av det.

Tenkt å ha fått gå Norge på tvers med sine beste venner! Om hundene er det vites ikke, men jeg er hvertfall stolt.  

Jeg vil spesielt takke hundene for alt av bærehjelp, trekkhjelp, tålmodighet, selskap og at dere har beriket turen vår.

Toya (Alaska husky)

Maya (Alaska husky)

Norge på tvers - Dag 6

Torsdag 23/6/16

I dag smilte jeg og solen om kapp når jeg våknet, det er nesten 20 grader og skyfritt. Ubeskrivelig deilig å legge seg ned i lyngen og nyte en god kopp kaffe. Det finnes ikke noe bedre enn å våkne i et telt på en fin sommerdag, og det eneste du hører er fugler og sildrende vann. Synd å tenke på at turen snart nærmer seg en slutt, skulle ønske jeg kunne ha det slik for alltid.

Det skal for all del ikke stikkes under en stol at de siste etappene vil bli krevende, de er ganske lange og det er sårt å gå med gnagsår. Det merker nok hundene også, selv om de ikke har klaget en eneste gang. I håp om å begrense sårene de har fått, flytter jeg noe av innholdet i kløvene over til min sekk.

Vi skal ikke gå mange timene før vi merker at landskapet endrer seg, her er det for det meste åpne vidder og lite motbakker. Naturen er også mer berørt av mennesker enn tidligere, vi går stort sett på planker og over elvene er det bygget broer. Det er herlig å være nesten helt tørr på beina!

Siden vi for det meste går på planker, tørr sti og det er broer over elvene, legger vi raskt bak oss kilometer på kilometer. Etter tre timer på viddene kommer vi inn på en grusvei, den går helt fram til Storerikvollen som i sesongen er en betjent turisthytte. Må si det er kjedelig å gå på en grusvei etter snart seks dager i vill og vakker natur.

På veien får vi vite at det har vært innbrudd på denne hytten tidligere i uken, noen har tatt seg inn og stjålet penger og proviant. Utrolig synd at noen skal ødelegge slike fine tilbud som turisthyttene er, og imponerende av turistforeningen som allerede er på plass for å rydde opp og fylle på med proviant.
Det første som møter oss inne på tunet er to store lavvoer, en gjeng som koser seg på leirskole. Vi finner oss en benk ute på gresset, vi skal spise middag her før vi tråkker oss videre. Sekken, skjorten, skoene og sokkene taes av og jeg legger meg i gresset for å nyte solsteiken.
Ja det stemmer, det ble nok en cowboystrekk på meg. Jeg og hundene begynner å bli god på dette.




Når jeg våkner for andre gang i dag er det på tide med mat, for å spare det lille som er igjen av Real turmat kjøper jeg mat fra proviantlageret på hytten. Valget sto mellom joikaboller, lapskaus og sodd, så da fikk det bli lapskaus i dag.
Plutselig tikker det inn en tekstmelding på telefonen, den er fra Telenor som ønsker meg velkommen til Sverige. Det går igjen opp for meg at turen nærmer seg slutten. Trist for at det snart er over, men samtidig stolt over å snart ha gått Norge på tvers.

Mens maten og utsikten nytes kommer det noen mørke skyer på himmelen, de inneholder garantert regn. Når alle er gode og mette pakker vi for å gå videre, men i samme øyeblikk som sekken blir slengt på ryggen åpner himmelen seg. Det er ikke beskjedne mengder vann som kommer, og siden vi fremdeles er ved hytta går vi under tak. Etter å ha stått der i noen minutter og stirret ut i luften trosser vi atter regnet, været får man ikke gjort noe med og vi kan ikke stå her å henge.
Det varer heldigvis ikke lenge før solen titter frem igjen, det ser nå ut til at den siste kvelden i telt skal bli fin.    

 

Når vi finner oss en teltplass på kvelden er beina helt ferdige, fra Storerikvollen var det lett terreng å gå i, men langt. Dagens etappe ble på rundt 24 kilometer, og nå skal den siste kvelden ute nytes. Når hundene får av seg kløvene legge de seg godt til rette i lyngen, store deler av kvelden er de umulig å få øye på.
Myggsprayen og myggjageren ordnet det slik at vi fikk sitte ute helt til solen gikk ned, slik utsikt skal nytes lenge. Tenk å få en slik avsluttning på turen.

Norge på tvers - Dag 5

Onsdag 22/6/16

Man kan ikke klage når man våkner oppe i høyden til en nydelig utsikt, det er lett overskyet og nummeret før solen skinner gjennom. Landskapet rundt er fantastisk, og her er masse fint å hvile øynene på. Når frokosten er inntatt og leiren pakket ned, er det på tide å hive sekken på ryggen og legge i vei. Det er stor forskjell på å stampe i myr og gå på tørr sti, nå legger vi raskt bak oss noen kilometer samt at det er mye bedre for beina. De har utvilsomt fått en god porsjon juling, de er gjennomtrukket av myrvann og alle pakkene med gnagsårplaster er tomme. Det merkes også på hundene at vi har gått mye, de konstant våte kløvene har begynt å lage gnagsår oppe ved nakken og skuldrene. Det er de to hundene med Non-Stop kløver som har fått sår, den ene hunden med Laika kløv er like hel. Fingrene krysses for at disse sårene ikke skal bli værre og ødelegge turen for hundene.




Etter en times tid tar vi en liten pause, litt mer mat og fotografering.
Like forbauset er vi alle mann når de første regndråpene treffer pannen.
Dette som såg ut til å bli en så fin dag, skal det virkelig begynne å regne?
Trusselen om regn trosses, og regnjakken blir liggende i sekken.





Ned gjennom dalen møter møter vi enkelte partier som er snødekte og to personer som er på vandring. De kommer gående fra Ramsjøhytta, og kan fortelle om fine stier helt frem og at det er rundt 3 timer å gå. Videre fortsetter vi med å ta et kvarters pause etter hver time, godt å hive av seg sekken og få i seg litt energi.




Været holder seg helt frem til Ramsjøhytta, sokker og skjorte kastes inne på hytteområdet for å tørke i de solstrålene som er. Vi tar middagen her, før vi går videre for å finne nattens leirplass. Siden været er bra blir det middag ute, stormkjøkken og Real turmat graves frem fra sekkene i tur og orden. Mens vannet koker kommer det en enslig dame ut fra hytta, man kunne se på ansiktsyttrykket at hun ikke hadde forventet å møte sju personer og tre hunder ute på tunet. Vi blir sittende å prate en god stund, og mens maten koker og praten går kommer regnet igjen. Denne gangen er det ikke bare noen dråper, himmelen åpner seg og vi rekker så vidt å bære inn utstyret før vi er gjennomvåte. Planen om en kort visitt er akkurat blitt endret, fortsetter regnværet lenge så blir vi her til i morgen. 

Etter at maten er fordøyd og vi har pratet om dialekter og fiske, slutter heldigvis regnværet og turen kan fortsette. Vi vinker farvell til den enslige damen på hytta, og vender nesa mot skogen.

Selv om denne strekningen er preget av mye myr, byr det ikke på store utfordringer siden DNT har lagt ut masse planker. Mange plankemeter og elvekryssninger senere, så møter vi fire trøndere inne i de dype skoger. De kaller seg selv livsnytere og skal inn til Ramsjøhytta, de har leid seg båt de skal fiske fra og til kvelds skulle de steke biff. Ble ikke litt misunnelig etter fem dager med gåing og Real turmat. Vil tro den enslige dama på hytta fikk seg en livlig kveld, stille og rolig ble det nok ikke.






Vi er utrolig heldige med kvelden, solen har tittet frem igjen og blir her hele natten ut.
Etter at teltene er satt opp, sitter vi ute og nyter livet med noe godt i koppen.

Norge på tvers - Dag 4

Tirsdag 21/6/16

  

Været har snudd, vi våkner til skodde og 4 grader. Man blir litt nostalgisk og lengter tilbake til sol og sommer. Jeg får dèjà vu når føttene stappes ned i de våte sokkene og skoene, heldigvis har ull den egenskapen at det varmer selv om det er vått. Utfordringen er at våte sokker skaper ekstra friksjon, noe som øker sjansen for grangsår. Teltene pakkes ned i rekordfart for å komme i aktivitet, og jeg velger å droppe frokosten. Det er rart med det, alt blir tyngre og kjipere når det er regnvær og skodde, mye bedre å gå i shorts og slikke sol. På vei ned fra fjellet møter vi folk for første gang på turen, vi slår av en liten prat med en dame som forteller at de har gått fra Sverige. Et stykke lenger bak kommer mannen, han ser sliten ut og går rett forbi uten og hverken løfte blikket eller hilse. Forståelig nok, motbakken de går i virker blytung. Vel nede fra fjellet tar vi en rask pause i regnet, det å sløyfe frokosten var en dum ide. Humøret synker i takt med blodsukkeret, så det er på tide å få i seg noe mat. Det blir en energibar selv om jeg aldri har hatt sansen for det, men etter bare en bit er jeg klar på at dette skal jeg ha med på hver tur fremover. Det smakte fantastisk, og fikk energien til himmels.




Noen kilometer før Schulzhytta får vi den største elvekrysningen til nå, snøsmelting og nedbør gjør at det er en del vann i elven og en del strøm. Heldigvis er den ganske rolig rett ved stien, og det er mange steiner å balansere på. Nå gjelder det bare å komme seg hel og tørr over. En etter en spretter over, men enkelte steiner er såpeglatte. Dessverre for en blir elvekrysningen en våt opplevelse, men like fullt en opplevelse. Takket være regntøy er ikke alt gjennomvått, og det ble ingen skader. Det er heldigvis ikke lenge igjen til hytten, og der blir det fyr i peisen, tørking av klær og middag. Gleden er stor når det er lagt ut masse planker på resten av veien til hytta, skjønt å slippe og vasse i myr en stund. 

For andre gang i dag treffer vi folk, det sitter to svette sjeler inne på hytta når vi kommer fram. Vi får så vidt hilst før de fyker ut dørene, de er på joggetur. Vi tar det rolig og fyrer opp i peisen, en svær vedovn som varmer noe helt vanvittig. På bordet ligger masse blader, så det blir Real Turmat og Donald til middag i dag. I en lenestol sovner jeg i varmen og går glipp av kaffien, om du har lest de tidligere innleggene vet du det er typisk meg å lure meg til en cowboystrekk.    

Når jeg omsider våkner skal vi til å vandre videre, planen er å gå noen timer til før vi finner leirplass.
Oppe i skogen møter vi jaggu folk igjen, her har vi fått gå alene i fire dager før det er som å valse seg inn på e6 i rushtia. Denne gangen er det en dame som kjenner området ganske godt, og hun kommer med gledelige nyheter. Vi er på vei inn i den etappen som er finest å gå, det ville vi merke når vi kom opp på fjellet som vi skulle til å bestige. Siden været har lettet, blir planen å slå leir når vi kommer på toppen og finner en tørr plass. Utsikten og reinsdyr som møtte oss oppe på fjellet satte et nydelig punktum på denne dagen.