Sauesanking i Hjørundfjorden

Sauesanking med livet som innsats

Denne helgen var det sauesanking i Hjørundfjorden på Sunnmøre, en spennende utfordring jeg aldri har vært med på før. Siden høsten er kommet og vinteren lurer rundt hjørnet, må sauene ned før det første snøfallet kommer.

Som mange vet er fjellene på Sunnmøre kjent for å være ville og spektakulære, men også bratte og  ugjestmilde. Fjellet vi skal bestige er intet unntak. 

Det er blitt gjort flere forsøk på å nå sauene uten hell. Bratte fjellsider, ufremkommelig terreng og høydeskrekk har satt en stopper for det. 

Værforholdene er ikke optimale når vi gjør oss klare til avgang, skodden ligger som et teppe over fjellet som bare blir tykkere og tykkere, men været skifter fort i fjellet og i dag er det til vår fordel.
Solen bryter gjennom skydekket og skodden forsvinner.
Som nevnt tidligere er det vanskelig å ta seg frem i disse fjellene, og sauene går ikke på anbefalte stier, så vi kan bli nødt å gå i krevende terreng.
Det sies av den eldre garde at det er 20 år siden sist det ble sanket sauer i akkurat dette partiet, og at ruten frem kan være vanskelig å finne.

Pakkelisten for denne turen er:

• 45L ryggsekk
• Sitteplate av reinskinn
• Regnjakke/regnbukse (Gore-Tex)
• Fjellsko (Alfa)
• Turbukse
• Fleecejakke (Bergans)
• Pannebånd (Ull)
• 2 par ullsokker (Aclima Lars Monsen Anàrjohka)
• Kniv (Helle Jegermester)
• 15m tau
• Turkopp og drikkeflaske
• Fyrstikker (I vanntett pose)
• Speilreflekskamera
• Videokamera og Gopro
• Loggbok og skrivesaker

Ut ifra det som er blitt sagt om natur og terreng, tar vi med oss videokamera for å dokumentere opplevelser og utfordringer.
Vi har ikke klatret mange høydemeter før jeg innser at dette blir en krevende og risikofylt tur, men været er perfekt og terrenget er tørt, så med varsomhet skal dette gå bra.
Det er fascinerende å se hvordan vi smyger oss langs stupbratte fjellsider og klamrer oss til små sprekker i fjellet, og ikke minst kravling på alle fire for å i det hele tatt komme seg fremover.

Bratt tur i nydelig natur

Langt oppe i fjellsiden finner vi oss en fjellhylle med panoramautsikt, det perfekte sted å ta lunsj og mulighet til å lufte tærne. Her kunne jeg vært lenge for denne utsikten blir du ikke lei med det første.

På vei opp fjellet går vi oss på en nydelig steinhule og hit skal jeg tilbake for dette må da være den perfekte overnattingsplassen. Supert med vannkilde rett ved åpningen også. 

Etter mange luftige passasjer og bratte motbakker finner vi omsider sauene, på en av de mest ugjestmilde plassene en kan tenke seg. Her er det umulig for oss å komme til så vi tyr til kraftfôr og lokking, det tar litt tid, men de kommer nærmere litt etter litt.   

  

Selv om turen opp har gått bra og sauene er funnet, står utfordringene i kø.
Det er høst og mørket kommer fort, samt å føre sauene ned fjellsiden uten å miste kontrollen på de.
Nede på veien har vi en mann med kikkert som peker ut ruten hjem over telefon, dette er vanskelig å gjøre fra vårt ståsted så han er gull verdt.

Det går overraskende bra og når noe er for godt til å være sant, er det som regel det.
Vi er nesten nede når sauene tar en uventet retning og kjører seg totalt fast på en steinhylle.
Mørket kommer raskt og kampen mot klokken er for alvor i gang.
I dette området er det nesten bare såpeglatte fjellsider og lite eller ingen vegetasjon, som gjør det umulig å nå sauene på den lille fjellhyllen.
Hjelpeløse blir vi stående å se på at den ene sauen etter den andre hopper bort.
Kikkertmannen nede på veien er også litt stresset, han gir oss et hint om at det vi driver med nå ser farlig ut.
Så skjer det som ikke skal skje, steinhyllen er overfull og ene sauen sklir utfor kanten.
Utrolig nok går dette bra, det er noe av det sykeste jeg har sett når sauen løper ned de 20 meterene med berg for så å stoppe rolig opp og begynne å beite.

Etter mange forsøk på å få ned resten av sauene må vi gi oss i takt med solen, i slike farlige partier leker man ikke med skjebnen - et feiltråkk her kan i verste fall bety døden. Når vi kommer ned på trygg grunn er det svarte natten, vi puster lettet ut når vi innser at vi avsluttet i siste liten. 

Det endte altså bare opp med en sau denne gangen, så da er det bare å sko seg for en ny tur med nye muligheter.

Sauene tilhører den idylliske Øyapegarden, som du kan lese mer om ved å klikke på linken, og under kan du se video fra turen.  

Trailer