Eventyrland

Denne gangen ble det fire dager i fantastisk natur på Bjorli. Jeg trives godt i disse omgivelsene, og ikke minst er her stabile snøforhold. Vi reiste en hel gjeng denne gangen, utrolig kjekt med selskap på tur. Eneste minuset er at man må dele broderlig på hundene, mindre hunder = mindre fart, men i godt selskap er det absolutt verdt det.
Vi bodde i hytte som gir rom for ekstra luksus. Bål, liggeunderlag og primus blir erstattet med peiskos, seng, komfyr og brettspill. Ja takk begge deler!  

Peiskos på kvelden.

Temperaturen varierte fra -21 til -3, og isen lå som et lokk over elver og vann. Det er spesielt når naturen fryser til på denne måten, alt blir så stille og rolig.   

Nydelig islagt foss.

Det ble litt turer her og der denne gangen. En kveldstur midt inne i de dype skoger, rundtur rundt Rånåkollen, og enda en tur inn til Tunga. Man blir smått forelsket i dette vakre landskapet, så det gjør ikke noe å gå enkelte turer flere ganger.

Her er innlegget fra kveldsturen:
http://olemolnes.blogspot.no/2016/01/kveldstur-blandt-stjernene.html

Man må bare ta bilde av slikt landskap.

Sekken man velger på lange turer er utrolig viktig, den kan være din beste venn eller verste fiende.
Jeg brukte en "McKinley 85L" på denne turen. Romløsningen på sekken er meget god. Dobbel bunn (stor plass i bunnrommet), remmer over og under sekken til å feste telt og liggeunderlag. To store bur i topplokket, og to store sidelommer. Man kan også åpne bunnen i sekken, så det blir et stort rom. 

Toya står trofast ved min høyre side.

Dessverre er ikke erfaringen min med å bære denne sekken god. Det holder ikke at den er praktisk, den må sitte godt på ryggen. Kort fortalt har den for få justeringsmuligheter. Hoftebeltet har som formål å avlaste skuldrene, så dette må sitte godt over hoftene, på denne sekken har det lett for å bli "slarkete" når man har litt vekt i sekken.
Dette fører til at skuldrene må ta støyten med å bære det meste av vekten, resultatet er såre skuldre, stiv nakke og hodepine. Sekken mangler justeringsmulighet for skulderbredde, noe som ikke gjør saken bedre.

Gjett om hun elsker snøen!

Toya.

Fine Maya har fått seg skjegg.

Toya i aksjon.

Nydelig vinterlandskap.

Toya koser seg i løssnøen.

En liten pust i bakken.

På vei tilbake.

Kveldstur blandt stjernene

Etter flere timer i bil er det godt å strekke på beina, nå blir det fire dager på fjellet. Det er stjerneklart og -19 grader. Det knaser under beina når jeg går i snøen, mens frostrøyken ligger som en tåke rundt meg. Hundene uler og hopper i iver etter å få løpe, det gleder meg å se de slik.

Ute er det ikke et menneske å se, og gatelyktene drukner nesten i det vakre måneskinnet. Jeg trekker godt inn den friske fjelluften før vi setter avgårde.

Ute i skogen er det nydelig pudderføre, og i den ferske snøen kan vi se et hav av dyrespor. Flere ganger er det helt klart at hundene fikk ferten av noe, men vi ser desverre ingen dyr.

Selen til den ene hunden slitnet midt ute i skogen, heldigvis er dette enkelt å fikse med en liten taustump.

Resten av kvelden spiser vi god mat, leser og nyter synet av flammene fra peisen.

Idyl.

Seletøyet røk, men det er slikt som skjer.

To stykk flinke hunder.

Peiskos i kveldinga.

En magisk trekktur

Man må bare ut når det er nysnø, blå himmel og minusgrader! Siden her endelig har kommet masser av snø, bestemte vi oss for å holde oss lokalt. Greit å få testet nærliggende terreng når muligheten byr seg. Turen gikk derfor til Sula, rundt 20 minutters kjøretur fra Ålesund sentrum.  

Det er noe tungt å tråkke seg gjennom rundt 50 cm urørt snø, det gjelder både for to- og firbeinte.
Jeg skal på ingen måte klage, når man har hunder fremfor seg som fungerer som brøytemannskap og trekker i tillegg. Er utrolig takknemlig for å ha muligheten til å nyte slike dager, og det i lag med mine beste venner. Vi tok oss god tid til både lek og til å nyte utsikten. Det skal tross alt ikke bare være jobb å gå på tur! 

Når snøteppet ligger over skogene blir alle lyder dempet på en utrolig behagelig måte, en stillhet som er til å ta og føle på. Man legger merke til alt man går glipp av i byens ståk og larm. Det være seg en flokk svaner som flyr i v-form og synger, trær som slipper sin skjønne kappe av snø på bakken, eller en grein som må gi tapt mot snømengdene og brekker. Et eventyr man ikke vil ut av.      
Det er helt klart at man trenger ikke  reise langt for å finne fine opplevelser.

Dagen ble preget av litt skiftende vær. Noen snøbyger mellom all solen, men for meg må det bare komme enda mer, for vi elsker det!!

Her er de noe usikre på hvilken retning vi skal gå. 

Det er ikke farlig å gå i 30 cm nysnø, når man har brøytemannskaper fremfor seg.  

I det øyeblikket vi hadde passert denne greinen måtte den gi tapt for de store snømassene. 

Ut å vekke sola

Opp og ut å vekke sola.
Den hadde hvertfall ikke stått opp når vi startet dagen, men vi kan ikke sitte inne å vente på den.
Her har snøen endelig meldt sin ankomst, og det til vår store glede. Det snør lett og er noen få plussgrader, vi må nok høyere skal vi finne minus. Den kalde, glinsende snøen er ingen selvfølge her på kysten, kommer her nedbør er det stort sett bare regn. Det vil si at det gjelder å benytte seg av den før alt bare er minner.
Vi vekket noen stakkars fuler i ett tre, der vi kom traskende gjennom nysnøen. På reaksjonen å dømme ble hunden like overrasket som de. Når kaoset blandt brå vekkede fugler la seg, kunne vi høre de kraftige bølgene som slo inn mot land.

Før jeg hiver ski og hunder i bilen må sekken pakkes ferdig, også må jeg selvfølgelig ha en kaffetår. 

Spennende spor i snøen.

Mørket ligger fremdeles som et teppe over landskapet.

Asbjørndalen i full storm

Alle som er mye ute i fjellet vet at været kan skifte brått og til tider være svært krevende,
en koselig skitur kan brått snu å bli til det verste mareritt om man ikke passer seg.
Vi hadde tatt våre forhåndsregler, og var godt rustet for denne turen opp Asbjørndalen på Bjorli.
Det er først når man har vært i fjellet i full storm man skjønner hvor farlig det kan være.  
En viktig ting å pugge om man skal ferdes i fjellet er fjellvettreglene:

1.  Legg ikke ut på langtur uten trening.
2. Meld fra hvor du går.
3. Vis respekt for været og værmeldingene.
4. Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
5. Lytt til erfarne fjellfolk.
6. Bruk kart og kompass.
7. Gå ikke alene.
8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.

Vi var fire personer som gikk denne turen med hver sin hund, og alle kjempet like hardt for å nå målet. Turen var fantastisk på mange måter, det nydelige været og vinden som pisket snøen ned gjennom dalen. Da kjenner en at man lever.
Den sterke vinden gjorde det vanskelig å gå i motbakke, og uten feller på fjellskiene hadde det nesten vært en umulig oppgave å komme seg opp. Det var bare drøye 600 høydemeter å klatre, men det er tungt nok i slikt vær.
Vi møtte hverken folk eller dyr på hele turen, men det er greit å få ha fjellheimen litt for seg selv.

Det er spesielt deilig å komme frem når man virkelig har jobbet for det. Man glemmer på en måte at man er sliten, og blir sittende i sin egen boble og bare nyte landskapet.
Stillheten, naturen, opplevelsene og utfordringene gjør at jeg alltid lengter ut i det fri.   

En av mine store hobbyer er film og foto, under kan dere se noen av øyeblikkene jeg fikk fanget på turen.

Kart hentet fra www.ut.no

Opplevelsene er helt klart verdt slitet.

Hund og menneske i kamp mot stormen.

Ly og lunsj i le av denne hytta.