Serumløpet til Nome

En historie som har fasinert meg lenge er "serumløpet til Nome".
Hvordan mennesker og hunder kan samarbeide, og sammen klare helt fantastiske ting.
Mange har sikkert hørt historien før, men ønsker å dele den med dere allikevel.

I Nome brøt det ut enalvorlig difteriepidemi vinteren 1925.
Dette truet befolkningen og det var derfor helt nødvendig å få fraktet serum fra Nenana til Nome raskest mulig.
Det var ikke mulig å fly til Nome på grunn av sterk kulde, og serumet ville gå tapt om flyet skulle krasje.
20 hundekjørere og mer enn 100 hunder ble derfor rekruttert til jobben.

Togo var lederhunden til den kjente hundekjøreren Leonhard Seppala under serumløpet til Nome.
Togo var født i oktober 1913, var trekkhund av typen husky og oppkalt etter den japanske admiralen Togo Heihachiro. Togo blir ofte omtalt som sibirsk husky, men man vet ikke med sikkerhet om dette var tilfelle.

Da serumløpet fant sted var Togo tolv år gammel. Togo løp nærmere 420 km av serumløpet (tur/retur), nesten dobbelt så langt som neste hund på listen.
Når Seppala skulle krysse isen over Norton-sundet, skjedde en av de mer dramatiske hendelsene som viser hva Togo var god for.
Laget var midlertidig strandet da isen som de sto på hadde brutt seg løs, og fløt som et isflak i flere timer. Da isen drev tilbake til den faste isen over sundet, fikk Seppala Togo til å hoppe over et halvannet meter stort gap med seletøyet på, slik at han kunne prøve å dra flaket tettere inntil.
Seletøyet røk og falt i vannet, men Togo hoppet etter.
Han tok selen i munnen og trakk flakene sammen, til det var trygt å hoppe for resten av laget.

Hundeføreren Gunnar Kaasen og lederhunden Balto førte serumet det siste stykket inn til Nome, noe som skapte forvirringen omkring bragden. I ettertid fikk Balto størstedelen av æren for suksessen, men det var en stor urett mot Togo.
Allikevel ble det laget en statue av Balto, som står på display i Central Park i New York.
Seppala hadde følgende å si om dette:

"Det som plaget mig mest var at Togo's bedrift blev godskrevet Balto, en fillehund som blev trukket frem i rampelyset og gjort udødelig. Ved å tildele Balto, Togo's bedrifter blev den anerkjent som den beste sledehund i Alaska, og den hadde aldri vært i et seirende spann! Jeg vet det, for jeg eiet og opdrog både Balto og Togo."

Det over 1085 km lange løpet mot klokka ble unnagjort på fem og et halvt døgn, og den 9 kg tunge pakken med 300 000 enheter av serumet kom frem i tide.

Seppala og Togo fikk gjenreist æren da de kom til New York. Et stort arrangement ble holdt til hans ære i Central Park. Roald Amundsen overrakte Togo en medaljong som takk for innsatsen.

Togo døde 5 desember 1929, og da trykket "The New York Times Magazine" en nekrolog om hunden, og i Madison Square Garden samlet det seg 20 000 mennesker til en minnehøytid for Togo.

Seppalaløpet er et hundekjørerløp i Norge til minne om den norskfødte hundekjørerlegenden Leonhard Seppala, og Iditarod er et sledeløp til ære for den bragden som skjedde under serumløpet til Nome.

Leonhard Seppala og hunden Togo.

Gunnar Kaasen og hunden Balto.