Sibirsk husky

Sibirsk husky er en utpreget brukshund, som egner seg spesielt som sledehund i kalde strøk. Den tåler både varme og kulde godt, herunder også snø og regn. Den egner seg godt som kløvhund, og blir gjerne en habil og snill familiehund. Sibirsk husky er et typisk flokkdyr som trives best sammen med andre hunder eller familien, den er selvstendig og har utrolig utholdenhet. Som familiehund er den snill, sosial, og bryr seg sjelden om fremmede. Den er svært sjelden aggressiv overfor andre hunder, men har imidlertid en god porsjon jaktintinkt. For at rasen skal trives maksimalt trenger den store mengder mosjon. Den kan overvintre utendørs, men bør ha en stor hundegård og et lunt og tørt sted å ligge. Hunder som tilbringer mye tid ute steller pelsen sin selv og trenger lite hjelp til dette fra mennesker. Hunder som fungerer mest som familiehund vil normalt ha et større behov for menneskelig hjelp, spesielt under røyteperiodene vår og høst.

Hannhundene blir gjerne 53-60 cm i skulderhøyde og veier ofte 20-27 kg. Tispene blir gjerne 51-56 cm i skulderhøyde og veier ofte 16-23 kg. Den er således den minste og letteste av de nordiske sledehundrasene.

Sibirsk husky nedstammer opprinnelig fra laikahunder, som fantes i det nordøstre Sibir i Russland. Det er ingen urhund, men en moderne rase som fikk sin endelige utforming i Nord-Amerika. Rasen er kjent for sin nysgerrighet, og er nærmere beslektet med ulv enn de fleste andre hunderaser, dette er bekreftet flere ganger gjennom DNA-forskning.

Forskjellen på laika og husky er henholdsvis at laika har russisk opprinnelse og huskyen amerikansk. Det er egentlig to lignende hundetyper, men huskyen refererer gjerne kun til polare sledehunder mens laika til mer typisk jakt- og gjeterhunder.

Den første rasestandarden for sibirsk husky daterer seg tilbake til 1930, den første raseklubben ble grunnlagt i 1938, og den kom først til Europa i 1950 hvor den ble anerkjent av FCI i 1966.

Halen til husky bæres forskjellig, avhengig av om hunden er i arbeid eller ikke. Den bæres i en lett bue over ryggen når den ikke jobber, mens den bæres omtrent rett bakover når den er i arbeid. En husky som bærer halen i en bue over ryggen når den jobber som trekkhund, trekker som regel lite eller ingenting. I noen tilfeller bærer hunden halen rett ned når den arbeider som trekkhund, det kan være tegn på at hunden trekker tungt i lavere hastighet, er utmattet eller av andre grunner ikke trekker.

Rasen ble avlet fram av tsjuktsjere til bruk som trekkhund og gjeterhund for reinsdyr. Denne tradisjonelle hunden kalles ofte tsjuktsjisk laika og er en typisk sledehund. Første gang disse hundene ble importert til Alaska var i 1908, for å delta i det 657 km lange sledeløpet "All Alaska Sweepstakes" som gikk av stabelen året etter. I 1910 tok et slikt hundespann førsteplassen på rekordtid. Leonhard Seppala vant dette løpet i 1915, 1916 og 1917. Hundene han brukte (seppalahuskyen) anerkjennes ikke som egen rase, men hevdes å være en variant av tidlig Sibirsk husky. 

Sibirsk husky.

Sibirsk husky.