mandag 25. januar 2016

Eventyrland

Denne gangen ble det fire dager i fantastisk natur på Bjorli. Jeg trives godt i disse omgivelsene, og ikke minst er her stabile snøforhold. Vi reiste en hel gjeng denne gangen, utrolig kjekt med selskap på tur. Eneste minuset er at man må dele broderlig på hundene, mindre hunder = mindre fart, men i godt selskap er det absolutt verdt det.
Vi bodde i hytte som gir rom for ekstra luksus. Bål, liggeunderlag og primus blir erstattet med peiskos, seng, komfyr og brettspill. Ja takk begge deler!  

Peiskos på kvelden.
Temperaturen varierte fra -21 til -3, og isen lå som et lokk over elver og vann. Det er spesielt når naturen fryser til på denne måten, alt blir så stille og rolig.   

Nydelig islagt foss.
Det ble litt turer her og der denne gangen. En kveldstur midt inne i de dype skoger, rundtur rundt Rånåkollen, og enda en tur inn til Tunga. Man blir smått forelsket i dette vakre landskapet, så det gjør ikke noe å gå enkelte turer flere ganger.

Her er innlegget fra kveldsturen:
http://olemolnes.blogspot.no/2016/01/kveldstur-blandt-stjernene.html


Man må bare ta bilde av slikt landskap.
Sekken man velger på lange turer er utrolig viktig, den kan være din beste venn eller verste fiende.
Jeg brukte en "McKinley 85L" på denne turen. Romløsningen på sekken er meget god. Dobbel bunn (stor plass i bunnrommet), remmer over og under sekken til å feste telt og liggeunderlag. To store bur i topplokket, og to store sidelommer. Man kan også åpne bunnen i sekken, så det blir et stort rom. 

Toya står trofast ved min høyre side.
Dessverre er ikke erfaringen min med å bære denne sekken god. Det holder ikke at den er praktisk, den må sitte godt på ryggen. Kort fortalt har den for få justeringsmuligheter. Hoftebeltet har som formål å avlaste skuldrene, så dette må sitte godt over hoftene, på denne sekken har det lett for å bli "slarkete" når man har litt vekt i sekken.
Dette fører til at skuldrene må ta støyten med å bære det meste av vekten, resultatet er såre skuldre, stiv nakke og hodepine. Sekken mangler justeringsmulighet for skulderbredde, noe som ikke gjør saken bedre.

Gjett om hun elsker snøen!



Toya.
Fine Maya har fått seg skjegg.
Toya i aksjon.
Nydelig vinterlandskap.
Toya koser seg i løssnøen.
En liten pust i bakken.
På vei tilbake.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar